Jeg sier ofte til meg selv og andre at jeg ikke bare spiller poker for pengenes skyld, men også fordi det er artig og utfordrende. Jeg synes rett og slett poker er kanongøy! Jeg lurer likevel noen ganger på om jeg lurer meg selv. Er jeg egentlig rett og slett bare avhengig?

Man er avhengig hvis man gjennom bruken av en substans, en klasse av substanser eller en adferd fortrenger verdien av annen adferd man tidligere har prioritert høyere. Et enkelt eksempel er når en alkoholiker heller ruser seg på alkohol, enn å hjelpe sin 13 år gamle datter med leksene. Et annet er når en enslig mor stopper på Norsk Tippings spilleautomat og svir vekk 10 000 kroner hun visste hun kom til å tape da hun startet, i stedet for å kjøpe 1 liter helmelk til fredagspannekakene hun allerede var i gang med å lage.

Har jeg selv vært skyldig i å spille poker i stedet for å gjøre noe annet jeg egentlig burde prioritert? Svaret er ja. I min tidlige pokerkarriere (Om jeg i det hele tatt har hatt noe sånt som en karriere) ble det en del poker til fordel for søvn og noen sjeldne ganger til fordel for skolearbeid. Jeg erindrer også at jeg på et eller annet tidspunkt droppet en konsert for å heller spille poker, noe jeg aldri ville gjort ellers da musikk er en stor del av livet mitt og kanskje min aller største energikilde.

I dag ville jeg aldri gjort noen av delene. Som ved mitt forrige innlegg “Det krever displin å kombinere studier og poker!” ønsker jeg å dele mine erfaringer slik at yngre (eller eldre) pokerspillere ikke går i de samme fellene som

jeg gikk i da jeg startet. Jeg spiller aldri lengre poker inn i de seine nattetimer med mindre jeg vet jeg kan sove lenge uten at det går utover morgendagen. Jeg spiller heller aldri poker i stedet for å gjøre skolearbeid, men bruker heller poker som motivasjon til å bli ferdig med oppgaver, prosjekter eller lekser.

Nå er poker bare gøy. Jeg gleder meg til å spille, på samme måte som jeg gleder meg til fotballtrening fredag kveld, Premier League lørdag og ny episode av Entourage søndag kveld. Jeg må ikke spille, men vil gjerne om jeg har mulighet. Jeg legger få konkrete planer om å pokelere, og endrer dem uten å blunke om noe annet dukker opp.

Jeg mener selv at jeg har et meget sundt forhold til poker som spill, hobby og deltidsinntekt, og vil ikke karakterisere meg selv som spilleavhengig. Jeg kan til nød strekke meg til at jeg har kanalisert spillegalskapen i en retning jeg har full kontroll over. Jeg har en lidenskap for spillet og er så heldig at jeg ikke trenger å brenne inne med denne. La oss bare håpe at luften forblir røykfri i mange år enda!