Jeg sier ofte til meg selv og andre at jeg ikke bare spiller poker for pengenes skyld, men også fordi det er artig og utfordrende. Jeg synes rett og slett poker er kanongøy! Jeg lurer likevel noen ganger på om jeg lurer meg selv. Er jeg egentlig rett og slett bare avhengig?

Man er avhengig hvis man gjennom bruken av en substans, en klasse av substanser eller en adferd fortrenger verdien av annen adferd man tidligere har prioritert høyere. Et enkelt eksempel er når en alkoholiker heller ruser seg på alkohol, enn å hjelpe sin 13 år gamle datter med leksene. Et annet er når en enslig mor stopper på Norsk Tippings spilleautomat og svir vekk 10 000 kroner hun visste hun kom til å tape da hun startet, i stedet for å kjøpe 1 liter helmelk til fredagspannekakene hun allerede var i gang med å lage.

Read more »

For noen dager siden fikk jeg en melding av en ung håpefull som skal begynne på NTNU til høsten. Han var veldig interessert i hvor godt man kan kombinere nettopp studier og pokerspilling, og jeg fikk delt noen av mine erfaringer med ham. Det er nemlig ikke “bare bare” å ha disiplin nok til å prioritere skole når det trengs. Tro meg, det er ikke noe særlig å sitte å halvduppe oppi loddeutstyret på labben klokken 08:15 etter en lang natt foran skjermen.

Read more »

Du skulle kanskje ikke tro det, men mange pokerspillere sliter med å spille så mye som de ønsker; de “får ikke inn nok volum”. Som med mye annet her i livet har størrelsen stor betydning, og nettopp antall hender/turneringer man får spilt i løpet av en uke eller måned har naturlig nok mye å si for din bankroll og utviklingen av dine pokerevner. Akkurat som at en av verdens beste, spisser Wayne Rooney, spilte grisedårlig i VM i Sør-Afrika, kan du og jeg være like håpløse foran pokerskjermen. Ikke fordi vi nødvendigvis er større donks enn mange av de andre spillerne vi møter, men fordi vi rett og slett er i rævva “form”. “Pokerformen” må vedlikholdes, og en pokerspiller trenger sin dose “kamptrening”.

Read more »