Deltidspoker

Jeg sier ofte til meg selv og andre at jeg ikke bare spiller poker for pengenes skyld, men også fordi det er artig og utfordrende. Jeg synes rett og slett poker er kanongøy! Jeg lurer likevel noen ganger på om jeg lurer meg selv. Er jeg egentlig rett og slett bare avhengig?

Man er avhengig hvis man gjennom bruken av en substans, en klasse av substanser eller en adferd fortrenger verdien av annen adferd man tidligere har prioritert høyere. Et enkelt eksempel er når en alkoholiker heller ruser seg på alkohol, enn å hjelpe sin 13 år gamle datter med leksene. Et annet er når en enslig mor stopper på Norsk Tippings spilleautomat og svir vekk 10 000 kroner hun visste hun kom til å tape da hun startet, i stedet for å kjøpe 1 liter helmelk til fredagspannekakene hun allerede var i gang med å lage.

Har jeg selv vært skyldig i å spille poker i stedet for å gjøre noe annet jeg egentlig burde prioritert? Svaret er ja. I min tidlige pokerkarriere (Red. Anm.: Om jeg i det hele tatt har hatt noe sånt som en karriere) ble det en del poker til fordel for søvn og noen sjeldne ganger til fordel for skolearbeid. Jeg erindrer også at jeg på et eller annet tidspunkt droppet en konsert for å heller spille poker, noe jeg aldri ville gjort ellers da musikk er en stor del av livet mitt og kanskje min aller største energikilde.

I dag ville jeg aldri gjort noen av delene. Som ved mitt forrige innlegg “Det krever displin å kombinere studier og poker!” ønsker jeg å dele mine erfaringer slik at yngre (eller eldre) pokerspillere ikke går i de samme fellene som jeg gikk i da jeg startet. Jeg spiller aldri lengre poker inn i de seine nattetimer med mindre jeg vet jeg kan sove lenge uten at det går utover morgendagen. Jeg spiller heller aldri poker i stedet for å gjøre skolearbeid, men bruker heller poker som motivasjon til å bli ferdig med oppgaver, prosjekter eller lekser.

Nå er poker bare gøy. Jeg gleder meg til å spille, på samme måte som jeg gleder meg til fotballtrening fredag kveld, Premier League lørdag og ny episode av Entourage søndag kveld. Jeg må ikke spille, men vil gjerne om jeg har mulighet. Jeg legger få konkrete planer om å pokelere, og endrer dem uten å blunke om noe annet dukker opp.

Jeg mener selv at jeg har et meget sundt forhold til poker som spill, hobby og deltidsinntekt, og vil ikke karakterisere meg selv som spilleavhengig. Jeg kan til nød strekke meg til at jeg har kanalisert spillegalskapen i en retning jeg har full kontroll over. Jeg har en lidenskap for spillet og er så heldig at jeg ikke trenger å brenne inne med denne. La oss bare håpe at luften forblir røykfri i mange år enda!

For noen dager siden fikk jeg en melding av en ung håpefull som skal begynne på NTNU til høsten. Han var veldig interessert i hvor godt man kan kombinere nettopp studier og pokerspilling, og jeg fikk delt noen av mine erfaringer med ham. Det er nemlig ikke “bare bare” å ha disiplin nok til å prioritere skole når det trengs. Tro meg, det er ikke noe særlig å sitte å halvduppe oppi loddeutstyret på labben klokken 08:15 etter en lang natt foran skjermen.

Les videre

Du skulle kanskje ikke tro det, men mange pokerspillere sliter med å spille så mye som de ønsker; de “får ikke inn nok volum”. Som med mye annet her i livet har størrelsen stor betydning, og nettopp antall hender/turneringer man får spilt i løpet av en uke eller måned har naturlig nok mye å si for din bankroll og utviklingen av dine pokerevner. Akkurat som at en av verdens beste, spisser Wayne Rooney, spilte grisedårlig i VM i Sør-Afrika, kan du og jeg være like håpløse foran pokerskjermen. Ikke fordi vi nødvendigvis er større donks enn mange av de andre spillerne vi møter, men fordi vi rett og slett er i rævva “form”. “Pokerformen” må vedlikholdes, og en pokerspiller trenger sin dose “kamptrening”.

Les videre

I en hverdag preget av A4 mentalitet blir jeg møtt med mye skepsis når jeg sier jeg spiller poker. De aller fleste jeg prater med har hørt om online poker fenomenet og en del av dem har også dumpet over en dårlig skrevet artikkel om Johnny Lodden, Annette Obrestad eller kanskje Petter Northug Jr. på VG eller Dagbladet. De er ofte interessert i om jeg har vunnet mye, og oppfølgingsspørsmålet kommer alltid  like lite overraskende på meg;   “Men hvor mye har du tapt da?”. Det er tydelig den allmenne oppfatning at det ikke går ann å vinne i poker, all suksess er forbigående og jeg må se til å få meg en mer fornuftig og sikker deltidsjobb. Det er jeg ikke interessert i!

Les videre

Det er klart at man som pokerspiller på et eller annet tidspunkt tenker igjennom de etiske problemstillingene spillet bringer med seg. At jeg vinner penger, betyr at andre taper penger. Hvorfor synes jeg det er greit å tjene på andres ulykke?

Les videre

Den 6. juli satt Petter Northug seg ned som en av flere nordmenn ved et av mange pokerbord på “Rio All-Suites Hotel & Casino” i Las Vegas. Målet var det samme som det alltid er for Petter; Å vinne, bli stående igjen som nummer 1, knuse alle! Petter ble desverre slått ut på dag 4, da han etter 40 timers spilling endte all-in TT vs 99 og tapte. Likevel hylles Petter Northug av poker-topper etter VM-innsatsen, og jeg er ikke sein med å kaste meg på.

Les videre

25. Oktober 2005 leste jeg med stor glede et intervju med vår alles Trond Giske i VG. Tittelen “Freder nettpoker” var meget lovende for en ung pokerentusiast som ville stemme Arbeiderpartiet, men valgflesk var det, og endringer er det blitt. På 4 år som kulturminister har Giske helt fint greid å gjøre det vanskelig for Ola Nordmann å ha annen spenning i hverdagen enn Flax-lodd og Viking Lotto. Enda viktigere er det vel for ham at Norsk Tipping har bevart og styrket monopolet sitt; “Mye vil ha mer”!

Les videre

Velkommen til bloggen om mitt liv som student og pokerspiller. Forhåpentligvis kan du også lære noe av å følge meg! Første innlegg vil komme snart!

Pål